logoRevisjon og regnskap

Logg på for å laste ned PDF
Avgift

Tollrådgiver

Helene Hval

Senior Manager BDO Advokater

Tollrådgiver

Cato Huseby

Senior Manager, BDO Advokater

Fokus på tollbehandling

I en artikkelserie vil vi sette søkelys på spørsmål knyttet til tollbehandling av varer. Artiklene vil blant annet omfatte import- og eksportprosedyrer, regelverket knyttet til frihandelsavtaler, særavgifter og tiltak i forbindelse med Brexit. Forfatterne er tollrådgivere ved BDO Advokater AS.

Passerte 100 milliarder kroner

I 2019 ble «100 milliarder-grensen» på eksportert norsk sjømat passert for første gang. Tallet har økt hvert eneste år siden rekordåret 2015. I 2018 var det nærme, med hele 99 milliarder, noe som tilsvarer 2,7 millioner tonn sjømat. Det var en volumøkning på 4 % og en verdiøkning på 5 %, eller 4,6 milliarder kroner mer enn i 2017.

I løpet av de ti siste årene har verdien av norsk sjømateksport økt med 122 %.

Laks, torsk, sei og kongekrabbe er de mest populære slagene. Laks alene sto for hele 67,8 milliarder kroner i 2018. 73 % av eksportverdien gikk til Europa.

Tollbehandlingen av fisk og sjømat

For å oppnå tollfrihet eller redusert toll på norsk sjømat til Europa må fiskeeksportører sette seg inn i et omfattende avtale- og kvotesystem, i tillegg til regelverk om opprinnelse og fartøyskrav, dokumentasjonskrav og utregning av eksportavgift.

For små og mellomstore bedrifter kan regelverket oppleves som så komplekst, at de heller velger å betale toll i mottakerlandet. Med tollsatser inn til EU på opp mot 20 %, kan det bidra til en vanskelig konkurransesituasjon.

EU reguleres av tre avtaler

EU er vår største marked, noe som betyr at mesteparten av handelen med norsk fisk reguleres av tre forskjellige avtaler:

  • Fiskebrevet. Frihandelsavtalen EF/Norge fra 1973 omfattet ikke handel med fisk og fiskeprodukter, men i en egen brevveksling – Fiskebrevet – forpliktet Norge seg til å gi lettelser på blant annet vin, mot å få lettelser i importen av fisk og fiskeprodukter, full tollfrihet på klippfisk av torsk, og tollreduksjon på fryste fileter av sild og makrell (3 %) og fryste, pillede reker (7,5 %).

  • Kompensasjonsavtalene. Tilleggsavtaler til EØS-avtalen med land Norge tidligere har hatt avtaler med og som har blitt med i EU. For at Norge ikke skal få dårligere behandling ved eksport av fisk til disse landene etter at de ble medlem av EU, har vi inngått kompensasjonsavtaler. Disse kvotene gir tollfrihet på ulike produkter av bl.a. laks, reker, krabber, makrell og sjøkreps, samt tollreduksjon på fryste sildelapper.

  • EØS-avtalens protokoll 9. Avtalen gir tollfrihet på hvitfisk (torsk, sei, hyse, blåkveite) og tollreduksjon for blant annet fryste fileter av hvitfisk. Tollpreferansene som er gitt i Protokoll 9 omfatter ikke følgende viktige fiskeslag for Norge: sild, makrell, laks, reker og kamskjell. Her er det derfor Fiskebrevet, kompensasjonsavtaler eller WTO-satser som regulerer handelen.

Det finnes totalt 75 forskjellige kvoter som kan gi tollfrihet eller tollreduksjon for forskjellige fiskeprodukter ved eksport til EU. Kvotene fungerer etter «først til mølla»-prinsippet ved innfortolling til EU. Når kvotene er brukt opp, går handelen etter EØS-avtalens Protokoll 9, der det ikke er noen kvoteavgrensning. Sjømatrådet publiserer ukentlig oppdateringer over hvor mye som er igjen på de forskjellige kvotene til EU, på sin hjemmeside, og man kan også gå inn i EU sin tolltariff: TARIC og slå opp kvotene på varenummer.